eksklusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksklusjonen, eksklusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksklusjonen
ubestemt form flertall
eksklusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekskluʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å ekskludere(s)
; ekskludering
SITAT
-
avvik fra «den rette linja» førte [i AKP (m-l)] ubønnhørlig til eksklusjon, refs, eller «sjølkritikk» på kinesisk vis(Aftenposten 1983/79/5/5)