Det Norske Akademis Ordbok

bandeau

bandeau 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bandeauen, bandeauer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandeauen
ubestemt form flertall
bandeauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baŋdå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bandeau, fra gammelfransk bandel, diminutiv av bande; fra germansk; jf. bandasje, bande; samme ord som bånd
BETYDNING OG BRUK
1 
pannebånd
SITAT
  • Dronning Maud arvet diademet av sin mor. Det besto opprinnelig av en bred «bandeau» med fire store briljanter
     (Aftenposten 07.02.1995/56)
2 
topp, behå, bikinioverdel e.l. uten stropper
SITAT
  • bandeau – ja, denne er alltid en hit om sommeren. Den er stroppeløs og kommer gjerne i knallfarger, som gir en fin effekt under transparente plagg
     (kk.no 04.02.2012)