Det Norske Akademis Ordbok

bande

Likt stavede oppslagsord
bande 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; banden, bander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banden
ubestemt form flertall
bander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bande eller italiensk banda, opprinnelig germansk med betydningen 'flokk under felles banner'; beslektet med bånd, band og banner
BETYDNING OG BRUK
1 
(mindre) gruppe mennesker som begår kriminalitet eller utøver vold, hærverk o.l.
EKSEMPEL
  • bevæpnede bander
SITATER
  • før sin død han med en afkom øged banden, som stryger om i synd og nød
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 161)
  • i Norge har banden, eller bandene, stjålet briller og optisk utstyr for trolig så mye som 20 millioner kroner
     (Aftenposten 19.11.1998/6)
2 
overført, spøkefullt
 større gruppe av mennesker
; flokk
; gjeng
SITATER
  • den bande af aldrende, luvslidte løitnanter og forkomne subjekter af bedre familie, der tjente sig naadsensbrød ved at dingle i rigfolks fodspor
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 38)
  • plutselig later vi som vi er ømme og snille dyrevernere hele banden
     (Nordlys 15.07.1995/28)
  • opp mot meg på min side av gaten kom det flere forfattere som jeg kjente, … så jeg nikket og hilste på hele banden og de hilste på meg
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 93 2022)
3 
foreldet
 gruppe med musikere
 | jf. musikkbande
SITAT
  • der kom en bande tyske musikanter til byen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 94 1884)