Det Norske Akademis Ordbok

båg

båg 
adjektiv
BØYNINGbågt
UTTALE[bå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt båg 'tverr, egensindig'; i denne betydningen av norrønt bágr; jf. eldre dansk bag 'som er til hindring, som er i veien'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tung
; vanskelig
; ubeleilig
SITATER
  • efterhvert trutner vel sårene og stivner til, for han rører sig lite og bågt
     (Jens Hagerup Juvi 66 1928)
  • [hulen er] båk å finne
     (Jens Hagerup Juvi 143 1928)
2 
dialektalt, om person
 tverr
; uvillig
; vrang
SITAT