Det Norske Akademis Ordbok

avverging

avverging 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avvergingen, avverginger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avvergingen
ubestemt form flertall
avverginger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avverge, avledet med suffikset -ing; jf. avvergelse, avverge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
det å avverge(s)
EKSEMPLER
  • avverging av trafikkulykke
  • avverging av overgrep
2 
psykologi
 forsvarsreaksjon
 | jf. avverge