Det Norske Akademis Ordbok

avvergelse

avvergelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avvergelsen, avvergelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avvergelsen
ubestemt form flertall
avvergelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avverge, avledet med suffikset -else; jf. avverge (substantiv), avverging
BETYDNING OG BRUK
det å avverge(s)
EKSEMPEL
  • avvergelse av et angrep