avverge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
verge, vern (mot noe(n) som truer)
2
psykologi
det å avverge eller beskytte seg mot noe vondt, pinlig,
ubehagelig som vekker angst
; sjelelig forsvar, forsvarsmekanisme
SITATER
-
deres avverge foregikk ubevisst og usynlig
-
[smilet er] ofte en avverge for usikkerheten