Det Norske Akademis Ordbok

assertorisk

assertorisk 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLassertorisk
nøytrum
assertorisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asærto:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk assertorisch, etter latin assertorius, avledet av asserere 'påstå'; jf. suffikset -isk; jf. også assersjon
BETYDNING OG BRUK
filosofi, logikk
 som bekrefter at noe faktisk er (på en bestemt måte)
; erklærende
; hevdende
 | til forskjell fra apodiktisk og problematisk; jf. også modalitet
EKSEMPEL
  • assertorisk utsagn
SITATER
  • den teologiske begrunnelse for dette [dvs. Luthers syn på teologisk erkjennelse] gis … i utpreget bombesikker (assertorisk) form: «Den hellige Ånd er ingen skeptiker!»
     (Stavanger Aftenblad 03.12.1982/2)
  • [det blir] ikke mulig for oss å lese de to påfølgende setninger som siste ord, selv om de … har assertorisk form
     (Øyvind Pålshaugen Språkets estetiske dimensjon 92 2001)
  • nektelsesed eller benektelseeden var den mest kjente assertoriske ed
     (Ottar J. Kvaal Ærens makt 9 2001)