arrestere
verb
UTTALE[areste:´rə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk arresteren, fra gammelfransk arester, arrester (tilsvarer fransk arrêter); av senlatin adrestare, sammensatt av ad 'til, henimot' og latin restare 'være tilbake';
jf. restere
BETYDNING OG BRUK
1
stanse, gripe og holde tilbake (noen) på grunn av mistanke
om kriminell handling
; anholde
; pågripe
EKSEMPLER
-
arrestere en mistenkt
-
han satt arrestert i to uker| var fengslet i to uker
SITATER
-
af og til maatte lensmanden ud for at arrestere en og anden af almuen, der forgik sig ved slagsmaal og uorden
-
den afghanske sikkerhetstjenesten hadde arrestert flere nettverk med mulige selvmordsbombere i Kabul(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
-
okkupasjonsmyndighetene [vedtok våren 1944] at menn født i 1921, 1922 og 1923 skulle kalles inn til arbeidstjeneste. De som ikke stilte opp, kunne bli arrestert(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 222 2020)| jf. arbeidstjeneste
3
overført
3.1
stanse ved og tilbakevise eller reise diskusjon om (utsagn,
påstand e.l.)
SITATER
-
opponenten arresterer en setning om Hamsun(Dagbladet 1956/132/4/5)
-
jeg er interessert i rettskrivning, og jeg har notert med glede at skrivemåten holke er arrestert i Arbeiderbladets språkspalte(Arbeiderbkadet 26.07.1969/8/2)
3.2
(stanse og) påpeke feil hos (noen i det de sier, skriver
eller tenker)
; (stanse og) korrigere, rette på (noen)
EKSEMPEL
-
jeg må nok arrestere deg på det punktet
SITATER
-
hadde hun bare hatt guts til å … heve stemmen og arrestere den evinnelige veilederen i ham(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
-
der må jeg arrestere deg … Jeg stammer faktisk fra Mulholland-slekten(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
-
men det er jo bare film, arresterte jeg meg, en dum amerikansk underholdningsfilm og ikke til å stole på(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)