Det Norske Akademis Ordbok

restere

restere 
verb
BØYNINGresterte, restert, restering
UTTALE[reste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk rester, fra latin restare 'stå igjen', av re- og stare 'stå'; jf. tysk restieren; se også resterende
BETYDNING OG BRUK
1 
være igjen
; gjenstå
 | jf. mangle
2 
muntlig, sjelden
 ha gjeld
 | jf. stå til rest med
SITAT
  • gass og lys skal fratas de som resterer skatt
     (Arbeiderbladet 1924/158/1/1)