restere
verb
MODERAT BOKMÅLresterte, restert, restering 
preteritum
resterte
perfektum partisipp
restert
verbalsubstantiv
restering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reste:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk rester, fra latin restare 'stå igjen', av re- og stare 'stå'; jf. tysk restieren; se også resterende
BETYDNING OG BRUK
2
muntlig, sjelden
ha gjeld
| jf. stå til rest med
SITAT
-
gass og lys skal fratas de som resterer skatt(Arbeiderbladet 1924/158/1/1)