Det Norske Akademis Ordbok

anholde

anholde 
verb
BØYNINGanholdelse
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anholden, grunnbetydning 'holde ved, holde fast'; jf. tysk anhalten, sammensatt av an og halten 'holde'; jf. holde
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, politivesen, om politi
  stanse, gripe og holde tilbake (noen) når det er skjellig grunn til mistanke om kriminell handling
; pågripe
; arrestere
 | jf. sette noen fast
EKSEMPEL
  • anholde en mistenkt
SITATER
  • han var blitt slått ned idet han skulle til å anholde en mistenkelig person
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer
     (lovdata.no (Politiloven) 28.04.2023)
1.1 
beslaglegge (skip)
2 
særlig litterært
 be, anmode (om)
EKSEMPLER
  • anholde om permisjon
  • anholde om en dames hånd
     | fri til en dame (egentlig be foreldrene om deres samtykke i giftermål)
SITAT
  • som om man var kommet, tenker man, for å anholde om en datters hånd
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)