Det Norske Akademis Ordbok

pågripe

pågripe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpågripelse
verbalsubstantiv
pågripelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også pågripelse
BETYDNING OG BRUK
jus, politivesen, om politi
 stanse, gripe og holde tilbake (noen) når det er skjellig grunn til mistanke om kriminell handling
; anholde
; arrestere
EKSEMPEL
  • den mistenkte ble pågrepet av politiet
SITATER
  • De behøver ikke at se ut som en paagrepet konspirant
     (Bernt Lie Mot Overmagt 173 1907)
  • substantivert i adjektivisk perfektum partisipp
     
    politiet sto uten pågrepne, uten mistenkte, uten spor
     (Jan E. Hansen De døde 102 1996)
  • de kom til å pågripe Axel og forsøke å få ham fengslet
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen
     (lovdata.no (Straffeprosessloven) 17.06.2022)