Det Norske Akademis Ordbok

armhuling

armhuling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; armhulingen, armhulinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armhulingen
ubestemt form flertall
armhulinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til hule, avledet med suffikset -ing; jf. hulning
BETYDNING OG BRUK
armhule
SITAT
  • hun stak spiren med uldhodet op i armhulingen
     (Sigrid Undset Kransen 321 1920)
     | jf. spire og ullhode