Det Norske Akademis Ordbok

hule

Likt stavede oppslagsord
hule 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhulet / hulte, hulet / hult, huling
preteritum
hulet / hulte
perfektum partisipp
hulet / hult
verbalsubstantiv
huling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hul; se også hulning
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte med adverbet ut
 lage hulrom eller fordypning i (emne, gjenstand)
; gjøre hul
EKSEMPEL
  • hule ut en trestamme til båt
SITATER
  • overført
     
    [tvilen vil] gnage og tære og hule mig ud med sine evige isdryp
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 111 1872)
  • overført
     
    her hules slægtens bryst af tæring
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 194)
  • lad ormen kun hule. Før skallen er tom, før brister ej væg og tag
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • overført
     
    min kind er hulet af et heftigt hjerte, som forblør
     (Olaf Bull Nye digte 98 1913)
1.1 
forme, tildanne ved å gjøre noe hult, lage fordypning
EKSEMPEL
  • hule ut et trau
2 
ofte med adverbet ut
 lage, frembringe (hulrom eller fordypning)
EKSEMPEL
  • hule ut en gang i fjellet
SITATER
  • en bæk har hulet sig indunder; her er et dyb, som ingen bunder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 6)
     | har gravd seg vei innunder breen
  • brekappen som lå tykk over Romsdalen for bare 20 000 år siden, finslipte berget og hulet ut dalene
     (Reidar Müller Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år 11 2023)
3 
ofte med adverbet ut
 fjerne (innhold, det innerste av noe) ved uthuling
SITATER
  • overført
     
    I tappet har hans bedste blod, har hulet margen af hans mod
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 111)
  • hul ut innholdet av tomatene med en skje og ha dette i en bolle
     (Gunn Helene Arsky Spis deg ung LBK 2010)