Det Norske Akademis Ordbok

anløpe

anløpe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLanløping, i denne betydningen anløpning
verbalsubstantiv
anløping
verbalsubstantiv
anløpning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nløpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anlōpen, jf. tysk anlaufen, sammensatt av an og laufen 'løpe'; se også anløpen
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om skip, fly
 gjøre en kort stopp (et sted) på veien til det endelige bestemmelsesstedet
; gå innom
EKSEMPEL
  • anløpe en havn
SITATER
  • hans meget utvidede sted [på Finnesset] anløbes af dampskibet
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 333)
  • et bysentrum der privatbiler bare unntaksvis anløper
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 274 1975)
  • hver gang de anløp Alexandria, tok bestefar en dagstur til Kairo
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 70 2002)
  • kommer Tomar til å anløpe spansk havn underveis til Østen?
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 35 2012)
2 
særlig om metaller
 forandres på overflaten, forandre farge ved kjemiske innvirkninger, særlig ved oksidasjon o.l.
 | jf. irre, oksidere; jf. også anløpen
EKSEMPEL
  • sølv anløper lett
SITAT
  • initialene G.K. inngravert på en plate av anløpet sølv
     (Terje Stigen Monolitten 172 1988)
2.1 
i videre bruk
 endre farge
SITAT
  • mens hele hendes højre kind lidt efter lidt anløbes af hvidt og blir til en eneste uhyre blæmme
     (Knut Hamsun Mysterier 323 1892)
3 
metallurgi
 gjenoppvarme (herdet stål) til en viss temperatur for å gi det en passende (lavere) hardhet og utjevne spenninger i materialet
 | jf. avherde