irre
verb
MODERAT BOKMÅLirret, irret, irring 
preteritum
irret
perfektum partisipp
irret
verbalsubstantiv
irring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`r:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
bli dekket av irr
EKSEMPEL
-
kobber irrer i fuktig luft
2
sjelden, transitivt
gjøre irret
; overtrekke med irr
SITAT
-
heller syner mig forvirre, end en løgn dens [harpens] malm skal irre!
UTTRYKK
irre inn
presse inn, etse inn på en måte som minner om irr
-
fargene [virker mer] irret inn i metallet av tiden enn pålagt av kunstneren(Dagbladet 1969/226/7/5–6)