Det Norske Akademis Ordbok

anløpe

anløpe 
verb
BØYNINGanløping, i denne betydningen anløpning
UTTALE[a´nløpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anlōpen, jf. tysk anlaufen, sammensatt av an og laufen 'løpe'; se også anløpen
BETYDNING OG BRUK
særlig om skip, fly
 gjøre en kort stopp (et sted) på veien til det endelige bestemmelsesstedet
; gå innom
EKSEMPEL
  • anløpe en havn
SITATER
  • hans meget utvidede sted [på Finnesset] anløbes af dampskibet
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 333)
  • et bysentrum der privatbiler bare unntaksvis anløper
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 274 1975)
  • hver gang de anløp Alexandria, tok bestefar en dagstur til Kairo
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 70 2002)
særlig om metaller
 forandres på overflaten, forandre farge ved kjemiske innvirkninger, særlig ved oksidasjon o.l.
 | jf. irre, oksidere; jf. dessuten blodanløpen
EKSEMPEL
  • sølv anløper lett
SITATER
2.1 
overført
 endre farge
SITAT
  • mens hele hendes højre kind lidt efter lidt anløbes af hvidt og blir til en eneste uhyre blæmme
     (Knut Hamsun Mysterier 323 1892)
metallurgi
 gjenoppvarme (herdet stål) til en viss temperatur for å gi det en passende (lavere) hardhet og utjevne spenninger i materialet
 | jf. avherde