Det Norske Akademis Ordbok

skjellig

skjellig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLskjellig
nøytrum
skjellig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjell med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
som adverb, litterært eller dialektalt
 lett å skjelne
; tydelig
; klar
SITATER
1.1 
så det kan merkes
; riktig
EKSEMPEL
  • det var skjellig godt
2 
fornuftig
; rimelig
EKSEMPEL
  • skjellig grunn til mistanke
SITATER
  • [disse menn] hadde dræpt og lemlestet sakesløst folk uten skjellig grund
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 93 1925)
  • slige, som ikke var skjelligt ord at faa af
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 28)
  • mangt et gammelt stilig bygaardshjørne … syntes selv, det hadde skjellig krav paa at faa lov at staa i fred og skjørne
     (Olaf Bull Ignis ardens 24 1932)
  • det forelå skjellig grunn til å mistenke Hammer for å ha drept sin kone
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)