Det Norske Akademis Ordbok

anføringsverb

anføringsverb 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til anføre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 verb som brukes for å gjengi noe som noen sier eller tenker
EKSEMPLER
  • «si», «spørre» og «tenke» er eksempler på anføringsverb
  • anføringsverb brukes både ved direkte og indirekte tale
SITAT
  • karakteristisk [hos Jonas Lie] er foreningen av handling og tale gjennom de såkalte «ekspressive anføringsverb» – dvs. ord for handling, oftest bevegelse, som erstatter de vanlige utsagnsverb (sa, ropte osv.) … «‘Nei jeg! Må jeg be, jeg!’ fløy løytnanten galant til.»
     (Edvard Beyer (red.) Norges litteraturhistorie 2 (1995) 412)
     | jf. utsagnsverb