indirekte - Det Norske Akademis ordbok

indirekte

adjektiv

MODERAT BOKMÅLubøyelig

ukjent

ubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[i´ndirektə]

ETYMOLOGI

innlånt; jf. tysk indirekt, fransk indirecte, engelsk indirect; fra latin indirectus 'skjev, ikke rett', se in- og direkte

BETYDNING OG BRUK

som virker, finner sted gjennom mellomledd, gjennom formidling

EKSEMPLER

indirekte ansvarlig for noe
indirekte årsak

SITATER

[politikken har bare hatt] en underordnet og ialfald kun indirekte indflydelse paa [studentersamfunnet]

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 227)
nasjonalforsamlingen hadde aldri stemt over republikken. Bare indirekte, ved at kongemakten gang på gang var blitt nedstemt

(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
det de apokryfe skriftene beretter om … blir bekreftet i Bibelen, men bare indirekte … i form av halvt utviskede spor

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
jeg forstår indirekte at hun har problemer med å snakke med den lavtstående psykiateren

(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
noen av [spørsmålene] fikk jeg likevel svar på indirekte

(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)

UTTRYKK

indirekte bevis

logikk

bevis som støtter seg på påvisning av det motsattes uholdbarhet

; bevis ved motsigelse

jus

indisiebevis

indirekte lys

lys som ikke kommer direkte fra lyskilden, men reflekteres eller brytes

japanerne stengte omgivelsene ute ved å kle vinduene med rispapir. Det ga et behagelig indirekte lys

(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)

indirekte skatt

skatt som ikke legges på inntekt (men på varer og tjenester)

; avgift

| jf. forbruksskatt

merverdiavgift og andre indirekte skatter

indirekte tale

(etter latin oratio indirecta)

gjengivelse i egne ord av en annens utsagn

| til forskjell fra direkte tale

fri indirekte tale/diskurs

(etter engelsk free indirect discourse, jf. fransk style indirecte libre, tysk erlebte Rede)

litteraturvitenskap

fortellemåte i 3. person, med skifte av verbtid (fra presens til preteritum eller fra preteritum til preteritum perfektum osv.) hvor tanker og utsagn gjengis og synsvinkelen er personlig, men fortelleren autoral, alminnelig i skjønnlitteratur fra 1800-tallet og fremover

; oratio tecta

ved bruk av fri indirekte diskurs … blir avstanden til det opplevende jeg betraktelig mindre

(Bøygen 1997/nr. 2/27 Camilla Wimmer)
fri indirekte tale gir en blanding av to stemmer, nemlig fortellerens og romanfigurens

(Edda 2001/nr. 3/331 Birgit Ekern)

indirekte valg

politikk

valg gjennom valgmenn

| til forskjell fra direkte valg

jf.

de stemmeføre [under valget til stenderforsamling i Frankrike 1789] valgte … ikke representanter direkte til nasjonalforsamlingen, men bare valgmenn som igjen valgte representantene til forsamlingen. Valgene var med andre ord indirekte

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)