Det Norske Akademis Ordbok

anføringsverb

anføringsverb 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til anføre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 verb som brukes for å gjengi noe som noen sier eller tenker
 | jf. direkte tale, indirekte tale
EKSEMPLER
  • «si», «spørre» og «tenke» er eksempler på anføringsverb
  • anføringsverb brukes både ved direkte og indirekte tale