Det Norske Akademis Ordbok

abduksjon

abduksjon 
substantiv
BØYNINGen; abduksjonen, abduksjoner
UTTALE[abdukʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abductio (genitiv abductionis) 'bortføring', verbalsubstantiv til abducere; se abdusere
BETYDNING OG BRUK
1 
fysiologi
 bevegelse av en kroppsdel bort fra kroppens midtlinje
2 
filosofi
 | jf. også abduktiv
2.1 
logikk
 syllogisme hvor det første premisset nødvendigvis er sant, mens det påfølgende og dermed konklusjonen kun er sannsynlig
2.2 
(vitenskapelig) fremgangsmåte hvor en kjensgjerning som mangler forklaring, skal forklares ved at man (induktivt) oppstiller en sannsynlig hypotese som man (deduktivt) kan utlede kjensgjerningen av
 | jf. deduksjon og induksjon