Det Norske Akademis Ordbok

abduksjon

abduksjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; abduksjonen, abduksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abduksjonen
ubestemt form flertall
abduksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abdukʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abductio (genitiv abductionis) 'bortføring', verbalsubstantiv til abducere; se abdusere
BETYDNING OG BRUK
1 
fysiologi
 bevegelse av en kroppsdel bort fra kroppens midtlinje
 | motsatt adduksjon
SITAT
  • det som skjer i skjelettet; ekstensjon, fleksjon, rotasjon, abduksjon, adduksjon eller elevasjon
     (Tina Hessel Funksjonell danseanatomi 34 1999)
2 
filosofi
 | jf. også abduktiv
2.1 
logikk
 syllogisme hvor det første premisset nødvendigvis er sant, mens det påfølgende og dermed konklusjonen kun er sannsynlig
2.2 
(vitenskapelig) fremgangsmåte hvor en kjensgjerning som mangler forklaring, skal forklares ved at man (induktivt) oppstiller en sannsynlig hypotese som man (deduktivt) kan utlede kjensgjerningen av
 | jf. deduksjon og induksjon