Det Norske Akademis Ordbok

induktiv

induktiv 
adjektiv
BØYNINGinduktivt
UTTALE[i´nduktiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin inductivus, avledet av latin inducere; se indusere; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
logikk
 som er basert på enkelttilfeller, hvorfra man slutter seg til en generell regel, en lovmessighet eller en hypotese
 | jf. deduktiv
EKSEMPEL
  • gå induktivt til verks i en vitenskapelig undersøkelse
SITAT
  • narratologien [må] oppgi den induktive «utopi» (lese alle fortellinger først, deretter trekke ut mønsteret) og bli deduktiv
     (Karin Gundersen Roland Barthes 47 1989)
UTTRYKK
induktiv vitenskap
erfaringsvitenskap
2 
fysikk
 som er basert på eller fungerer ved hjelp av elektromagnetisk induksjon
UTTRYKK
induktiv oppvarming
oppvarming ved induksjon
 | jf. induksjonsovn
induktiv reaktans
se reaktans
induktiv komponent
elektronikk
 komponent som motsetter seg alle forandringer i strømmen som går igjennom den, f.eks. en spole som genererer en motsatt rettet elektromotorisk kraft