Det Norske Akademis Ordbok

syllogisme

syllogisme 
substantiv
BØYNINGen; syllogismen, syllogismer
UTTALE[sylogi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin syllogismus, fra gresk syllogismos, avledet av syllogizein (verb) 'beregne, resonnere, konkludere'; jf. syl-
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 slutningsrekke oppstilt som oversetning, undersetning og konklusjon
EKSEMPEL
  • det er i alt 256 forskjellige former for syllogismer, og av disse regner man i dag 19 for gyldige
SITATER
  • ufruktbare disputerøvelser i de mekaniske logiske tankeligninger, syllogismer
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 18 1942)
  • hver eneste av hans syllogismer er som en konkretisering av hans bønn og tårer
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 127 1957)
  • den gamle logikk hadde syllogismen som redskap, denne [nye og poetiske] har metaforen
     (Truls Winther Paul Claudel og det skapende ord 75 1975)
  • syllogismen er … ikke en oppdagelsesmetode, men en bevismetode
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 117 1994)