Det Norske Akademis Ordbok

åpenbare

åpenbare 
verb
BØYNINGåpenbarte, åpenbart, åpenbaring
UTTALE[å:`p(ə)nbarə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk openbāren, avledet av adjektivet openbār, openbāre; se åpenbar; jf. norrønt opinbera; se også åpenbaring, åpenbarelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre kjent, synlig, hørbar, tydelig
SITATER
  • mange hjerters tanker skal bli åpenbart
     (Luk 2,35; 2011: komme for dagen)
  • daaren har ikke lyst til forstand, men til at aabenbare sit hjerte
     (Ordsp 18,2 eldre oversettelse; 2011: vise hva han tenker selv)
  • fængslende tryllerigt er at betragte alt hvad den skinnende hal aabenbarer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 152)
  • han turde ikke straks åbenbare sit navn
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 159 1919)
  • den dag, som kommer, vil vel åbenbare, hvad guderne har over os besluttet
     (Henrik Ibsen Catilina 98 1875)
  • det kunde aabenbares, hvad der boede i ham
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 203 1882)
  • den 65-årige Yvette Guilbert har debutert og åpenbart en ny side av sitt rike talent
     (Morgenbladet 1933/209/6/3)
  • [han] åpenbarer en eske full av godteri fra kiosklageret sitt
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 170 1982)
  • vår retoriske lesning åpenbarer tekstens «sanne betydning»
     (Karin Gundersen Allegorier 17 1999)
1.1 
gjøre (noe) klanderverdig eller uheldig kjent
; avsløre (noe)
SITATER
  • dokumentene åpenbarer en graverende fremgangsmåte
     (Tidens Tegn 1938/1/7/1–2)
  • kriser plejer i almindelighed at åbenbare et og annet usunt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 246)
  • årets soppsesong åpenbarer en skrikende mangel på soppkontroller
     (dagsavisen.no 05.09.2014)
1.2 
refleksivt
 
åpenbare seg
 vise seg
; tre synlig, tydelig frem
SITATER
  • i mythen aabenbarer sig nemlig folkebevidsthedens oprindelige indhold
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 44)
  • nogen poetisk begavelse aabenbarer sig forøvrigt ikke i dette arbeide
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 253)
  • spøkefullt
     
    jeg lurer stygt paa at reise over Kbhvn; isaafald aabenbarer jeg mig der omkring 1ste oktober
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 161 (1885))
  • der åpenbarer sig i denne sak en sprekk i regjeringen, som er ødeleggende for dens renommé
     (Dagbladet 1931/159/3/2)
  • musikken åpenbarer seg gjennom toner, og tonene gjennom stemmebånd og instrumenter
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 7 1948)
  • velstanden åpenbarte seg i investeringene
     (Jan Kjærstad Homo falsus 258 1984)
  • vi ville så gjerne finne en løsning [men] det åpenbarte seg at det var svært vanskelig
     (dagbladet.no 03.01.2013)
1.3 
refleksivt
 
åpenbare seg
 nå sjelden, om person
 røpe seg
; betro seg
SITAT
  • [hun maktet] ikke længe at bære den hemmelighets byrde alene, men åbenbaret sig for andre så rygtet slap ut
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 100 1919)
bibelspråk
 vise, gjøre synlig, gjenkjennelig på overnaturlig vis
SITATER
  • [Gud] åpenbarer det dype og det skjulte
     (Dan 2,22)
  • Samuel kjente ennå ikke Herren; for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham
     (1 Sam 3,7)
  • Herrens herlighed skal aabenbares
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 328)
  • her inde skal den store gåde vorde åbenbaret
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 113 1873)
  • åbenbare menneskene de skjulte ting
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 266 1873)
  • Guds væsen som var aapenbaret i tallenes væsen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 137 1925)
  • da jeg ikke forstod guds åpenbarte ord, som jeg mente var henvendt til deg og meg, ble jeg klubbet ned av de skriftkloke
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 52 1976)
     | fra artikkelen «Bibel og tradisjon» (1940)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
åpenbart
 om religion
 som guddommen selv har meddelt
SITAT
  • han sa, at han ikke trodde paa nogen aabenbart religion
     (Peter Egge Inde i Fjordene 114 1920)
UTTRYKK
åpenbarte skrifter
skrifter inspirert av Gud, fylt med Guds ånd
 | jf. innblese
  • det har den tilfelles med de aabenbarede skrifter, at hvis man i det hele taget strander under læsningen, sker det af mangel paa tro
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 194)
     | om Hans Jægers Anarkiets bibel
2.2 
refleksivt
 
åpenbare seg
 om guddommelig eller overnaturlig vesen
 gjøre seg synlig
; vise seg
SITATER
  • da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land
     (1 Mos 12,7; 2011: viste seg for)
  • siden åpenbarte Jesus sig enda en gang for disiplene
     (Joh 21,1)
  • lyksalige Thibet, din gud er funden! Se, La sig nu har atter aabenbaret!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 226)
  • flux, aand, dig aabenbar!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 54)
  • jf.
     
    Guds viisdom, sig i verden ifra sol til krybet aabenbarende som almagt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 154)
  • [Momus] sad i Plauti hjerne, mens Thalia sig aabenbared fra Terentii
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 209)
  • en bebudelsens engel vil åbenbare sig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 211 1873)
  • en Jehova som aabenbaret sig i tegn
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 42 1919)