Det Norske Akademis Ordbok

åpenbar

åpenbar 
adjektiv
BØYNINGåpenbart
UTTALE[å:`p(ə)nbar]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk openbār, openbāre, grunnbetydning 'som fremtrer åpent'; jf. norrønt opinberr; jf. også åpenbare og suffikset -bar
BETYDNING OG BRUK
1 
om handling, forhold
 som er tydelig, gjenkjennelig, forståelig for alle
; opplagt
EKSEMPLER
  • en åpenbar løgner
  • en åpenbar misforståelse
  • det er åpenbart for alle at …
SITATER
  • han røbede aabenbar sands derfor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 97)
  • det var løgn, aabenbar, skinbarlig løgn
     (Alexander L. Kielland Fortuna 205 1884)
  • embedsslægternes aabenbare foragt for kræmmerne
     (Alexander L. Kielland Fortuna 30 1884)
  • jenterne hven og lo under alskens aabenbar, uanstændig adfærd fra gutternes side
     (Bernt Lie Mot Overmagt 62 1907)
  • hendes skjønhet var ikke det spor aapenbar og likefrem
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 109 1915)
  • han saa mer end en her, som var en aabenbar fiende av ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 76 1920)
  • en redelig mand i sine lønlige tanker likefuldt som i sin aapenbare færd
     (Sigrid Undset Husfrue 458 1921)
  • storbyen, hvor skinnet er opgit og fattigdommen er aapenbar
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 180)
  • [de] blev aabenbare fiender i anledning af jakobineren
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 319 1900)
  • interessen for byens forskjønnelse var i åpenbar vekst
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 69 1931)
  • mange tekster … kan være spennende eller lærerike … allerede i kraft av sitt første og åpenbare betydningsnivå
     (Karin Gundersen Allegorier 12 1999)
  • en protest, en åpenbar skepsis
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 92 2000)
1.1 
som foregår åpent, så det kan sees eller høres
 | til forskjell fra skjult, hemmelig
SITATER
  • åbenbar vold
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 85 1873)
  • fejden bryder åbenbart ud
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 35 1874)
  • [de hadde ikke] søkt fru Aashilds raad, ialfald ikke aapenbart
     (Sigrid Undset Kransen 67 1920)
  • en husbond som hadde levet i aapenbart frilleliv
     (Sigrid Undset Kransen 253 1920)
  • Kristin kunde aldrig ville la dette bli aapenbar sak
     (Sigrid Undset Husfrue 397 1921)
UTTRYKK
åpenbar (kirke)bot
 | åpenbart skriftemål
om eldre forhold
 bot, skriftemål foretatt (i kordøren) i menighetens nærvær
(ut)stå det åpenbare skriftemål
se skriftemål
2 
som adverb
 tydeligvis
; øyensynlig
; etter alt å dømme
EKSEMPEL
  • han forstår åpenbart ingenting
SITATER
  • han var aabenbart undselig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 525)
  • fru Gottwalds anliggender, som aabenbart interesserede ham i høi grad
     (Alexander L. Kielland Fortuna 146 1884)
  • han har åpenbart vært holdt adskillig utenfor
     (J. Midgaard Fra Madrid til Tanger 142 1935)
  • [stemmenes dybde] bryr hun sig åpenbart mindre om
     (Nationen 1938/253/3/3)
  • [han hadde] en datter på seks år, som han åpenbart elsket over alt på jord
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 88 1994)
  • åpenbart har han ennå ikke skjønt hvor mye djevelskap jeg rommer
     (Elin Brodin Skade 110 1994)