Det Norske Akademis Ordbok

åpenbarelse

åpenbarelse 
substantiv
BØYNINGen; åpenbarelsen, åpenbarelser
UTTALE[å:`p(ə)nbarəlsə], [åp(ə)nba:´rəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til åpenbare, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å åpenbare seg på overnaturlig vis
; åpenbaring
SITATER
  • Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er ganglig
     (1 Kor 12,7; 2011: hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne)
  • vi [de troende] venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet
     (Tit 2,13; 2011: skal komme i herlighet)
  • ved din haardhed og dit ubodfærdige hjerte ophober du dig vrede paa vredens og Guds retfærdige doms aabenbarelses dag
     (Rom 2,5 eldre oversettelse; 2011: vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom)
2 
litterært
 noe som plutselig, overraskende viser seg, avsløres
; manifestasjon
SITATER
  • af mindets flod, som dybt og stille gaaer, om mig en aabenbarelse han [historiens engel] faaer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 4)
  • [Magnhild] trængte til en åbenbarelse af myndig ånd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 88)
  • iagttagelse og studium af menneskenaturens forskjellige aabenbarelser
     (Nils Kjær Essays 26 1895)
  • [freidig] aabenhjertighed i tilstaaelser og aabenbarelser
     (Nils Kjær Essays 167 1895)
  • den åpenbarelsen han kunne oppleve når det klaffet slik med tid og sted
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 54 1994)
2.1 
noe guddommelig som viser seg
 | jf. åpenbaring
SITATER
  • for at jeg [Paulus] ikke skal ophøie mig av de høie åbenbarelser, er der gitt mig en torn i kjødet
     (2 Kor 12,7; 2011: de høye åpenbaringene)
  • var det en åbenbarelse ovenfra?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 131 1874)