åpenbarelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; åpenbarelsen, åpenbarelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åpenbarelsen
ubestemt form flertall
åpenbarelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`p(ə)nbarəlsə], [åp(ə)nba:´rəlsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å åpenbare seg på overnaturlig vis
SITATER
-
Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er ganglig(1 Kor 12,7; 2011: hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne)
-
vi [de troende] venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet(Tit 2,13; 2011: skal komme i herlighet)
-
ved din haardhed og dit ubodfærdige hjerte ophober du dig vrede paa vredens og Guds retfærdige doms aabenbarelses dag(Rom 2,5 eldre oversettelse; 2011: vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom)
2
litterært
noe som plutselig, overraskende viser seg, avsløres
; manifestasjon
SITATER
-
af mindets flod, som dybt og stille gaaer, om mig en aabenbarelse han [historiens engel] faaer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 4)
-
[Magnhild] trængte til en åbenbarelse af myndig ånd
-
iagttagelse og studium af menneskenaturens forskjellige aabenbarelser
-
[freidig] aabenhjertighed i tilstaaelser og aabenbarelser
-
den åpenbarelsen han kunne oppleve når det klaffet slik med tid og sted
2.1
noe guddommelig som viser seg
| jf. åpenbaring
SITATER
-
for at jeg [Paulus] ikke skal ophøie mig av de høie åbenbarelser, er der gitt mig en torn i kjødet(2 Kor 12,7; 2011: de høye åpenbaringene)
-
var det en åbenbarelse ovenfra?