Det Norske Akademis Ordbok

"å oppspore"

11 treff

  • falskmyntnerbande

    substantiv forbryterbande som driver falskmyntneri ...
  • nazijeger

    substantiv person som arbeider med å oppspore nazistiske krigsforbrytere som gikk i dekning etter annen verdenskrig ...
  • metriker

    substantiv person som arbeider med, er fagkyndig i metrikk ...
  • vakkelkontakt

    substantiv (elektrisk kontaktpunkt med) dårlig, ustabil, løs kontakt ...
  • parallellutgave

    substantiv en(hver) av to eller flere utgaver av en bok med samme tekst (men i forskjellig målform) eller med pedagogisk motiverte forskjeller jf. parallell ...
  • sporsans

    substantiv (hunds) evne til å finne og følge spor, evne til å oppspore, skaffe rede på (noe skjult eller ukjent) jf. teft ...
  • gjenforening

    substantiv det å gjenforene, jf. familiegjenforening, reunion ...
  • jakt

    substantiv det å oppspore (og forfølge) og felle dyr (særlig pattedyr eller fugl), jakttid, tur, ekspedisjon for å jage vilt, jaktselskap, jaktrett, leting jf. spilljakt...
  • potetland

    substantiv jordstykke hvor det dyrkes poteter, land, nasjon hvor poteter utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget, provinsielt, uviktig, fattig land ...
  • jag

    substantiv det å oppspore og jage vilt, det å jagedet å jage, plutselig stikkende følelse ...
  • spesialisere

    verb angi, anføre eller bestemme, fremstille i enkeltheter, detaljert, mer inngående, dele (en virksomhet, et fag, en vitenskap) opp i mindre, underordnede enheterutdanne seg...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt