Det Norske Akademis Ordbok

spesialisere

spesialisere 
verb
BØYNINGspesialiserte, spesialisert, spesialisering
UTTALE[spesialise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk spécialiser, til spécial, se spesial
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 angi, anføre eller bestemme, fremstille i enkeltheter, detaljert, mer inngående
; spesifisere
2 
dele (en virksomhet, et fag, en vitenskap) opp i mindre, underordnede enheter
SITATER
  • han er voxet op i fabrikbyen, hvor det manuelle arbeides specialisering er gjennemført i sin yderste konsekvens
     (Aftenposten 21.02.1915/2)
  • fagvidenskap har en tendens til å bli sekterisk etter hvert som den blir spesialisert
     (Henrik Groth 102 Sverre Steen 1973)
2.1 
refleksivt
 
spesialisere seg
 utdanne seg i, dyrke en faggren, virksomhet eller spesiell ferdighet
SITATER
  • en sangerinne som specialiserer sig for koloraturfaget
     (Tidens Tegn 1931/208/8/5)
  • forlaget er bare ett av flere forlag som spesialiserer seg på litteratur utgitt på samisk
     (Ny Tid 10.01.2014/32)
  • folk velger bort det de ikke liker, og spesialiserer seg
     (Klassekampen 24.12.2014/20)
2.2 
særlig biologi, om (del av) organ
 tilpasse seg for en bestemt funksjon
SITAT
  • en av livets store gåter er at cellene i et flercellet dyr likevel har en evne til å spesialisere sin funksjon
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2.3 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
spesialisert
 som krever, innebærer spesielle kunnskaper eller ferdigheter
EKSEMPEL
  • spesialiserte oppgaver
SITATER
  • en gruppe som var spesialisert i å oppspore mennesker i alle mulige situasjoner og steder i verden
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • en bar spesialisert på god vin
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2.4 
som verbalsubstantiv
 
spesialisering
 det å spesialisere seg
SITAT
  • den tilbøielighed til specialisering, som udmærker vor tid, medfører at mange hidtil ukjendte omraader bliver gjennemforskede
     (Hedemarkens Amtstidende 11.06.1911/3)