gjenforening
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjenforene
BETYDNING OG BRUK
1
det å gjenforene
; det å samles på nytt (etter adskillelse)
| jf. familiegjenforening
SITATER
-
viktigste mål [med konferansen] var å få i stand en gjenforening av hele Tyskland(Verdens Gang 10.07.1951/8)
-
[han] tenkte seg en gjenforening med sin hustru etter døden(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2
EKSEMPEL
-
hun gleder seg til gjenforening med gamle klassekamerater
SITAT
-
i vår var det 10 år siden de gikk ut av 9. klasse, og det måtte være verdt en fest, mente en gjeng jenter som tok på seg å oppspore samtlige medelever og invitere til gjenforening(Varingen 07.10.1994/15)