topp

adjektiv av beste sort, som er målt eller rangert som best innen det som annet ledd betegner jf. toppmoderne, toppspeed, toppscorer, toppkvalitet ...

topp

interjeksjon ...

topp

substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...

topp-plan

substantiv høyeste (administrative, politiske, faglige) plan eller nivå ...

topp-plassering

substantiv plassering øverst på resultatliste ...

topp-politiker

substantiv politiker på øverste, mektigste nivå (især nasjonalt) jf. topp-politikk ...

topp-politikk

substantiv politikk og politisk liv på øverste, mektigste nivå (især nasjonalt) ...

topp-prestasjon

substantiv usedvanlig god prestasjon (især i konkurranse) ...

topp-pris

substantiv høyeste pris jf. topp ...

topp-punkt

substantiv punkt hvor en vinkels to ben møtes, punkt hvor en funksjons verdi er større enn for alle nabopunktene, høyeste punkt på en parabel med åpning ned, spi...