Det Norske Akademis Ordbok

topp-plan

topp-plan 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtopplan
ETYMOLOGI
første ledd topp
BETYDNING OG BRUK
høyeste (administrative, politiske, faglige) plan eller nivå
SITATER
  • drøftelser om en tysk samling på topplanet i Bonn
     (Morgenbladet 1966/20/1/1–2)
  • tvinge LO til et oppgjør på topp-planet, felles for flest mulige forbund
     (Glåmdalen 1968/81/2/6)
  • korrupsjon på topp-plan var et av de alvorligste problemer administrasjonen hadde å stri med
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 225 1974)