Det Norske Akademis Ordbok

rett-troenhet

rett-troenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTrettroenhet
ETYMOLOGI
avledet av rett-troende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å følge eller ha den rette tro
 | jf. rett-troende, ortodoksi
SITATER
  • [hun begynner] at nære tvil om min rettroenhed
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 105 1886)
  • Spania, rettroenhetens land
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 177 1938)
2 
det å følge, ha de gjengse, anerkjente meninger (på et visst felt)
 | jf. rett-troende