Det Norske Akademis Ordbok

fange

5 treff

  • fang

    substantiv grep, jf. vingefang, rom begrenset av favnende armer og brystet, rom begrenset av knær, armer og overkropp hos en som sitter jf. favn, samlet mengde av noe som kan bæres ...
  • fange

    verb få, pådra seg (sykdom, lidelse) jf. fang ...
  • fange

    substantiv person som er tatt til fange (især i krig), (dømt) person som sitter i fengsel, fangeleir eller annen straffeanstalt jf. krigsfange, person som får sin frihet, sitt...
  • fange

    verb få i sin vold og berøve friheten, tatt til fange, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller besl&arin...
  • fange

    verb fange an ...

Viser treff 1 til 5 av 5 totalt