fange

8 treff

• fange

  verb få, pådra seg (sykdom, lidelse) jf. fang ...

• fange

  substantiv person som er tatt til fange (især i krig), (dømt) person som sitter i fengsel, fangeleir eller annen straffeanstalt jf. krigsfange, person som får sin frihet, sitt...

• fange

  verb få i sin vold og berøve friheten, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller beslå løst e...

• fange

  verb fange an ...

• NN-fange

  substantiv nacht-und-nebel-fange ...

• straff-fange

  substantiv person som soner straff i fengsel ...

• nacht-und-nebel-fange

  substantiv politisk fange i tysk konsentrasjonsleir (især Natzweiler-Struthof) ...

• fang

  substantiv grep, jf. vingefang, rom begrenset av favnende armer og brystet, rom begrenset av knær, armer og overkropp hos en som sitter jf. favn, samlet mengde av noe som kan bæres ...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt