Det Norske Akademis Ordbok

utjevne

utjevne 
verb
BØYNINGutjevnning
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og jevne; se også utjevning
BETYDNING OG BRUK
1 
jevne ut ujevnheter i
; danne en jevn flate av
SITATER
  • udhuse snede helt ned, bakker, buske og gærder udjævnedes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 1)
  • håret er oljet til en hjelm, han har Judiths nese, men moderert, alt er mer utjevnet på ham
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
gjøre (mer) ensartet
; (delvis) fjerne, utviske (forskjeller)
SITATER
  • vår tid har en viss evne til å utjevne og nivellere
     (Morgenbladet 1934/63/3/3)
  • stemmens utjevning og plasering
     (Nationen 1938/43/3/5)
  • den progressive beskatning [hadde] en sosialt utjevnende funksjon
     (Francis Sejersted Opposisjon og posisjon 1945–1981 230 1984)
  • forsvarere hevder at massekulturen … homogeniserer smaken og dermed bidrar til å utjevne klasseforskjeller
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 198 1986)
  • velferdstaten reduserte fattigdom og slum, skolesystemet skapte mer likhet og inntekter ble utjevnet
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • London [ble] en språklig smeltedigel, hvor de forskjellige dialektene ble blandet og utjevnet
     (Kristin Bech Fra englisc til English 172 2016)
2.1 
språkvitenskap, sjelden
 assimilere
3 
oppheve, glatte ut (motsetninger, uoverensstemmelser)
SITATER
  • ved enkesædet Veholt i Solum var [det] nogle misligheder, som først senere udjevnedes, med hensyn til bygningerne
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 489)
  • det er denne strid, jeg maa have udjevnet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 405)
  • [han] tilføiet utjevnende
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 204 1927)
     | formidlende, forsonende
  • [et] forsøk på å utjevne uoverensstemmelsene
     (Aftenposten 1931/221/2/1)