Det Norske Akademis Ordbok

assimilere

assimilere 
verb
MODERAT BOKMÅLassimilerte, assimilert, assimilering
preteritum
assimilerte
perfektum partisipp
assimilert
verbalsubstantiv
assimilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asimile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin assimilare 'gjøre noe likt med noe', av ad og en avledning av similis 'lik, som ligner'
BETYDNING OG BRUK
oppta i seg og gjøre til en homogen del av seg selv
; gjøre helt eller delvis identisk med
EKSEMPEL
  • assimilere en fremmed kultur
SITATER
  • [samfunnet har] en vidunderlig evne til at nyttiggjøre, assimilere og omdanne til sit brug alt, selv det tilsyneladende meningsløseste
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 4)
  • de fleste jøder i Tyskland elsker fedrelandet. De vil la seg assimilere og fortyske
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • Georg har den gledesfylte opplevelsen av … å assimileres til byen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • aldri har romer-ånden vært så inderlig assimilert med det norsk-nasjonale som på denne tiden
     (Per Holck Bernt Anker 83 2005)
fysiologi, om organismer
 oppta næringsstoffer og omdanne dem til en del av seg
språkvitenskap
 gjøre (en språklyd) helt eller delvis identisk med (en annen språklyd i nærheten)
EKSEMPEL
  • språklyden -t- i «vatn» er assimilert til -n- i «vann»
geologi, om smeltemasse (magma)
 oppløse tilgrensende eller omsluttet bergart