Det Norske Akademis Ordbok

assimilere

assimilere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLassimilerte, assimilert, assimilering
preteritum
assimilerte
perfektum partisipp
assimilert
verbalsubstantiv
assimilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asimile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin assimilare 'gjøre noe likt med noe', av ad og en avledning av similis 'lik, som ligner'
BETYDNING OG BRUK
1 
oppta i seg og gjøre til en homogen del av seg selv
; gjøre helt eller delvis identisk med
EKSEMPEL
  • assimilere en fremmed kultur
SITATER
  • [samfunnet har] en vidunderlig evne til at nyttiggjøre, assimilere og omdanne til sit brug alt, selv det tilsyneladende meningsløseste
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 4)
  • de fleste jøder i Tyskland elsker fedrelandet. De vil la seg assimilere og fortyske
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • Georg har den gledesfylte opplevelsen av … å assimileres til byen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • aldri har romer-ånden vært så inderlig assimilert med det norsk-nasjonale som på denne tiden
     (Per Holck Bernt Anker 83 2005)
  • rettighetene som skal verne urfolk og beskytte dem mot assimilering
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 232)
2 
fysiologi, om organismer
 oppta næringsstoffer og omdanne dem til en del av seg
3 
språkvitenskap
 gjøre (en språklyd) helt eller delvis identisk med (en annen språklyd i nærheten)
EKSEMPEL
  • språklyden -t- i «vatn» er assimilert til -n- i «vann»
4 
geologi, om smeltemasse (magma)
 oppløse tilgrensende eller omsluttet bergart