utjevning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utjevningen, utjevninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utjevningen
ubestemt form flertall
utjevninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å jevne ut ujevnheter, utjevne
SITATER
-
kirkegården bar skjemmende minner om papistlutheraneren Mikjel Munks utjamning av de vantroendes graver
-
etterpå er det inn med hjullasteren for en første utjevning
2
det å fjerne, utviske forskjeller, utjevne
SITATER
-
i hele etterkrigstida har det foregått en utjamning av den personlig eide formuen(Arbeiderbladet 1968/153/4/1)
-
«equalisation» – utjamning – synes å være blitt det store mål – nærsagt verden over(Farmand 1969/50/137/1)
-
enhetsskolen skulle også skape sosial utjevning og nasjonal integrering(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
3
det å oppheve, glatte ut motsetninger, utjevne
4
språkvitenskap
fullstendig assimilasjon av vokaler i gamle likevektsord, jamvektsord, f.eks. at norrønt vika blir til vokko eller vukku i nynorske dialekter