Det Norske Akademis Ordbok

bevirke

bevirke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbevirking
verbalsubstantiv
bevirking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk bewirken; av be- og wirken; se virke
BETYDNING OG BRUK
litterært
 få i stand
; forårsake
; føre til
; volde
SITATER
  • [Rejer] bevirkede i kaptejnens navn de syge udleverede til bærerne
     (Jonas Lie Gaa paa! 247 1882)
  • Isaac bevirkede idethele stor bevægelse i staden
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 319 1900)
  • Rudolf … hadde planlagt, bevirket og oppnådd mer enn mange av sine forgjengere og etterfølgere
     (Elsbeth Wessel Wien 78 1999)
  • jeg [ble] lovprist av alle …, noe som bevirket at byens mest prominente menn titt og ofte oppsøkte meg
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)