Det Norske Akademis Ordbok

solguden

15 treff

  • solgud

    substantiv solen tilbedt som gud ...
  • solhest

    substantiv en(hver) av hestene i solguden Helios’ firspann (i gresk mytologi) ...
  • gullberg

    substantiv (noe som minner om et) berg eller fjell av gull ...
  • verdenssøyle

    substantiv en(hver) av de søylene som etter gammel mytologisk oppfatning bærer himmelhvelvingen ...
  • månegud

    substantiv månen tilbedt som gud ...
  • mithrisk

    adjektiv som gjelder mithraismen (gammel persisk religion, hvor solguden Mithras dyrkes) ...
  • ildgul

    adjektiv flammende gul jf. branngul ...
  • mithraistisk

    adjektiv som gjelder mithraismen (gammel persisk religion der solguden Mithra dyrkes) jf. zoroastrisk ...
  • solvogn

    substantiv vogn som solguden i gresk mytologi kjørte med over himmelen, (figur av) solen på sin vogn, fremstilt som en rund skive av bronse på et understell av hjul med hest(...
  • mithraisme

    substantiv gammel persisk religion, hvor solguden Mithras dyrkes jf. zoroastrisme ...
  • kjærlighetsgudinne

    substantiv gudinne(n) for kjærlighet, statue eller bilde av kjærlighetsgudinne ...
  • kultus

    substantiv ordnet form for felles gudsdyrkelse, kult, jf. dødskultus, solkultus, månekultus, kult jf. personkultus ...
  • yppersteprest

    substantiv øverste, høyeste jødiske prest, øverste, høyeste prest innenfor et religionssamfunnledende og høyt respektert skikkelse ...
  • søndag

    substantiv ukens syvende (og siste) dag, jf. sammensetninger som kirkesøndag, prekensøndag og palmesøndag, påskesøndag, pinsesøndag, fridag ...
  • inkarnasjon

    substantiv tilsynekomst i kjød, (sentral kirkelig) doktrine om at Gud gjennom Kristus skal ha latt seg føde som menneske fysisk, konkret uttrykk for en idé, en egenskap e.l....

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt