Det Norske Akademis Ordbok

seilskuter

12 treff

  • boven-

    sammensetningsledd over-, øvre- (særlig på seilskuter for å betegne forlengelse av master, rær og tilhørende seil) ...
  • seilskute

    substantiv skute drevet med seil ...
  • seilskutetid

    substantiv tid, periode med skipsfart dominert av seilskuter ...
  • havstrekning

    substantiv strekning, stykke av havet ...
  • velferdsarbeid

    substantiv arbeid, virksomhet til fremme av velferd ...
  • båtliv

    substantiv liv knyttet til bruk av båt, især som avslappende fritidsaktivitet om sommeren ...
  • dampskip

    substantiv skip som drives av dampmaskin eller dampturbin ...
  • rorsfolk

    substantiv personer som er leid til å ro, frakte noe(n) i båt ...
  • slingre

    verb svinge, slenge fra side til side, slenge, svaie løst hit og dit, dingle, sjangle, gjøre rullende sidebevegelse(r) i sjøgang jf. sjangle, slynge, slynge seg v&aeli...
  • tokt

    substantiv krigsferd til sjøs, krigsferd med fly, (liten) tur for å stjele noe, ferd (generelt) ferd til sjøs jf. prøvetokt, øvelsestokt ...
  • dødvann

    substantiv (farvann med) ferskt eller brakt vann ovenpå salt vann som fører til styringsvanskeligheter for skip pga. bølgebevegelser i grenselaget mellom det lettere (fersk)v...
  • skip

    substantiv større fartøy, fregattskip, del av skip jf. båt og sammensetninger som vikingskip, seilskip, dampskip, motorskip, transportmiddel, fremkomstmiddel som minner om et...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt