Det Norske Akademis Ordbok

slingre

slingre 
verb
MODERAT BOKMÅLslingret, slingret, slingring
preteritum
slingret
perfektum partisipp
slingret
verbalsubstantiv
slingring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ŋrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med slenge, påvirket av nedertysk, nederlandsk slingeren
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
svinge, slenge fra side til side
1.1 
om noe som skulle stå fast
 slenge, svaie løst hit og dit
1.2 
dingle
1.3 
om person
 sjangle
; rave
1.4 
især om skip
 gjøre rullende sidebevegelse(r) i sjøgang
; rulle
2 
mest dialektalt
 slynge
; flette
; sno
2.1 
refleksivt
 slynge seg
; sno seg
3 
overført
 være usikker, mangle fasthet og holdning (i opptreden, handlemåte e.l.)
; vakle
; vingle
1 
svinge, slenge fra side til side
 | jf. sjangle
EKSEMPLER
  • sleden slingret nedover den isglatte bakken
  • kjelken slingret i svingene
SITAT
  • trikken kom slingrende bortetter skinnegangen
     (Bjarne Rønning A-laget 150 1988)
1.1 
om noe som skulle stå fast
 slenge, svaie løst hit og dit
SITAT
  • det var nogle bløde, slingrende fjedre under vognen
     (Jonas Lie Rutland 27 1880)
1.2 
dingle
SITAT
1.3 
om person
 sjangle
; rave
SITATER
1.4 
især om skip
 gjøre rullende sidebevegelse(r) i sjøgang
; rulle
EKSEMPEL
  • skipet slingret sterkt i de høye sjøene
SITATER
  • skipet slingret slik at en snaut kunde krype eller sitte ombord
     (Trygve Width Eventyrlyst 93 1944)
  • jeg antydet at man jo notorisk ikke ble sjøsyk på seilskuter – dampskip derimot var verre – de slingret på en ganske annen måte
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 53 1943)
2 
mest dialektalt
 slynge
; flette
; sno
2.1 
refleksivt
 
slingre seg
 slynge seg
; sno seg
SITATER
3 
overført
 være usikker, mangle fasthet og holdning (i opptreden, handlemåte e.l.)
; vakle
; vingle
SITATER
  • på akkordens vej jeg slingrer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 228)
  • fastslaa, hvorvidt regjeringen har slingret under dette opgjør
     (Nationen 1931/153/3/3)