Det Norske Akademis Ordbok

orpheus

11 treff

  • oldtidssanger

    substantiv sanger, dikter fra oldtiden ...
  • tittelparti

    substantiv (opera-, operette)parti som synges av innehaveren av tittelrollen ...
  • orfisk

    adjektiv som gjelder, angår Orfeus og orfisisme ...
  • wienerklassikk

    substantiv stilistisk periode i europeisk musikkhistorie (ca. 1770–1830), preget av estetiske idealer som harmoni mellom følelse og intellekt, og klarhet i form jf. wienerklassisism...
  • orfisisme

    substantiv religiøst-filosofisk retning eller lære som forkynner arvesynd og sjelevandring ...
  • orfiker

    substantiv tilhenger, dyrker av orfisisme ...
  • barriererev

    substantiv tropisk korallrev som ligger langs kyst (av øy eller fastland), som det er skilt fra av et havområde (lagune eller dyp kanal) jf. kystrev, ringrev ...
  • villdyr

    substantiv dyr som lever i vill tilstand, især rovdyr, rasende, vilt (rov)dyr brutalt, voldsomt, farlig menneske ...
  • tone

    substantiv lyd av en bestemt høyde, styrke og kvalitet fra et legeme i regelmessige svingninger, lyd fremkommet ved enkle svingninger uten oversvingninger og støy, klang, sang, (ko...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt