dokka

dokke

substantiv maskindel (især på dreiebenk) hvor spindelen er opplagret (spindeldokke) eller hvor arbeidsstykket støttes (bakdokke) ...

nivågruppere

verb gruppere (noe(n)) i nivåer, særlig dele skoleelever i grupper etter faglig nivå ...

skolested

substantiv sted hvor det finnes skole, avdeling, filial av skole ...

bortskjenke

verb gi bort (som gave) ...

negerdukke

substantiv dukke som forestiller person (barn) som tilhører folkeslag med mørk hudfarge og opprinnelse i Afrika sør for Sahara ...

tilleggstid

substantiv tid som legges til opprinnelig eller ordinær tid, spilletid utover den ordinære (bestemt av kampens dommer som kompensasjon for avbrytelser) ...

antitype

substantiv (nytestamentlig) figur, hendelse, begivenhet e.l. oppfattet som motstykke til en (gammeltestamentlig) type, jf. typologi, motstykke ...

krins

substantiv linje som danner en (mer eller mindre) rund ring, sirkel, jf. krets, gruppe av personer ...

landsby

substantiv samlet bebyggelse av bondegårder med større eller mindre fellesskap i bruk og eie av jorden, jf. grend, tettsted som tilfredsstiller visse krav til bebyggelse, nær...

dukke

substantiv leketøysfigur som forestiller et menneske (oftest et barn), liten figur, dukke brukt i dukketeater, figur i full størrelse (nett og vever) liten pike, altfor pyntet kvin...

type

substantiv form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe vesener, gjenstander, fenomener e.l., skjematisk forestilling som uttrykker en tings vesen,...