krigermunk
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kriger;
i denne betydningenen henspiller betegnelsen
på Tempelridderordenens militære betydning i middelalderen
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i middelalderen
munk i, medlem av Tempelridderordenen
SITATER
-
han hadde hørt om krigermunkerne før, men aldrig set dem
-
som vanlige munker trengte også disse krigermunkene klostre. På grunn av sin bakgrunn valgte de å bygge anleggene sine som borger(Gudbrandsdølen Dagningen 09.10.2009/22)| om borganlegg i Latvia
2
munk som deltar i krig
SITATER
-
de kinesiske krigermunkene, som praktiserte [kampteknikken Wu-Shu] i tilknytning til sine taoistiske studier for flere tusen år siden, fant stadig på nye ting, perfeksjonerte seg til det ytterste(Østlendingen 29.10.1977/8)
-
de buddhistiske krigermunker gikk med i det føydale spillet om makt inntil de ble tuktet