tempelherre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Tempelherr, etter middelalderlatin templarius; betegnelsen viser til ordenens bolig i Jerusalem, som skal ha ligget
på samme sted som Salomos tempel
BETYDNING OG BRUK
om forhold i middelalderen
medlem av Tempelherreordenen
SITATER
-
han hadde set tempelherrerne ride gjennom London nogen ganger; de var klædt i ringpanser fra nakken til fotsaalen, med korsmerket hvit vaabenkjortel over brynjen og rødt kors paa den hvite kappe
-
[Guy de Lusignan er blitt] godkjent som konge [av Jerusalem], også av patriarken i Jerusalem, tempelherrene, johannitter-riddere og en rekke baroner(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)