øse - Det Norske Akademis ordbok

øse

verb

MODERAT BOKMÅLøste, øst, øsing

preteritum

øste

perfektum partisipp

øst

verbalsubstantiv

øsing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ø:`sə]

ETYMOLOGI

av norrønt ǿsa 'sette i heftig bevegelse, opphisse', beslektet med ese

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

egge (opp)

; ildne

; opphisse

UTTRYKK

øse opp

hisse opp

| jf. oppøse

den ene havde øst den anden op

(Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 178 1887)
[hun] øser seg opp i et stadig større raseri

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)

bevege seg i heseblesende fart

SITATER

som om hunden triumferer over, at den nu er jægerne nær, øser den atter paa, saa det risler varmt og koldt over os

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 49 1904)
fra det fjerne kom Freya i øsende los

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 64 1904)