øse
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; øset, øser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
øset
ubestemt form flertall
øser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`sə]
ETYMOLOGI
avledet av (kollektivt til) os
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
munning av elv eller bekk
SITAT
-
overførtselv min fysik bukker under i et saa uafladeligt øse af taler, mad, nattevaag| sterk, voldsom strøm
2
dialektalt
åpning i dam, hvor vannet kan ledes inn i renne til kvern
eller mølle