Det Norske Akademis Ordbok

ølrøyk

ølrøyk 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd øl; annet ledd røyk
BETYDNING OG BRUK
1 
en type dis som skyldes ørsmå (støv)partikler i luften, typisk i stille, varmt vær
 | jf. moe, soldis, varmedis
SITATER
  • svøbt i blaalig ølrøg staa aas og fjerne skove
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 65)
  • ølrøiken laa tyk udover dalen
     (Hans Aanrud Fortællinger I 2 1923)
  • av færdselen i byen stod støvet som en lys ølrøk over gaten
     (Sigrid Undset Kransen 135 1920)
  • dirrende ylrøk la dimme om himmelranden
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 82 1911)
  • ylrøkens stille og tusgraa eventyr
     (Gabriel Scott Årringer 45 1945)
  • de i «ølrøk» blaanende Elvedals-fjelde
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 39 1852)
2 
eim som stiger opp fra jord i varmt vær
3 
sjelden
 frosttåke
; frostrøyk
SITAT
  • ølrøken henger lett og gjennemsiktig over Hadelands vassbunn
     (VG 1953/68/9/7)