Det Norske Akademis Ordbok

dis

Likt stavede oppslagsord
dis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
enten fra nedertysk dis, nederlandsk dijs, eller tilbakedannelse til disig
BETYDNING OG BRUK
lett uklarhet i luften (som skyldes støv eller fuktighet)
 | jf. soldis, varmedis
EKSEMPEL
  • det lå dis over elvefaret
SITATER
  • [heten] spandt sin dis altid tykkere i aasen
     (Jonas Lie Faste Forland 25 1899)
  • den lette dise i luften sa’, at dagen kunde bli hed
     (Jonas Lie Ulfvungerne 58 1903)
  • gjennem taage og dise
     (Jonas Lie Trold 117 1891)
  • [røksøylene legger seg] som en blaalig dis utover i den stille luft
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 19 1917)
  • det lå en dis over vannet, og luftfuktigheten måtte være svært høy
     (Øivind Hånes Antagon 128 2008)