Det Norske Akademis Ordbok

ås

Likt stavede oppslagsord
ås 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; åsen, åser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åsen
ubestemt form flertall
åser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt áss, muligens samme ord som ås; i denne betydningen jf. svensk ås
BETYDNING OG BRUK
1 
langstrakt høydedrag (med eller uten skog)
SITATER
  • jægerkjæden skrider langsad aasens sider
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • lave aase
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 66)
  • aasernes blaagrønne belte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 519)
  • [solen] sank ned bag aasen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 56)
  • sund og frisk, som åsens tall
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 23)
  • skovklædte åser
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)
  • søger efter ham i hver aas, i hver houg!
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 155)
  • lagde sig nattens skygge udover ås og myr
     (Henrik Ibsen Digte 21 1875)
  • skovliv bagom aas og koll
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 175)
  • i det fjerne er åsene blå
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 12)
  • [vi så] aaserne bølge milevis utover
     (Carl Schøyen I Sameland 113 1924)
  • løvtrærnes tætte kroner synte mørkere mot de disblaa aaser bak
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 60 1925)
  • følg med langs ås og elvedrag
     (Herman Wildenvey Filomele 140 1946)
  • åser som senkede rygge av dyr i hvilende ring strakte sig solskinnstrygge hele min bygd omkring
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt IV (1936–37) 96)
  • skogkledde lier og åser [som] vokste til nuter og fjellhammere
     (Tor Ulven Avløsning 154 1993)
  • et svakt slør av nordlys gled over åsene
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • åsene … lå der i blå kveldsdis
     (Rolf Brandrud Drømmejegeren 273 1993)
  • en svedje flammer i åsene nord for Valkola
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • landet hevet seg med koller og åser
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
geologi
 langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen
 | jf. egg, esker, geiterygg
2 
rygg, langsgående forhøyning oppe på ski